Tyven, Tyven

Det er ikke uvanlig at barn stjeler. Små barn er ikke så bevisst på hva som er deres eller andres. Barn tenker heller ikke så mye på konsekvensen av å ta ting. De handler mer impulsivt. Hvis barn under fem år tar ting som ikke er deres, er det viktig å forklare hva det betyr å eie noe, og at man må spørre om lov til å låne. Mellom fem- og åtteårsalderen begynner barn å forstå at det er galt å stjele. Først nå utvikler de større kognitiv og moralsk forståelse av hva som er mitt, og hva som er ditt. Etter hvert lærer barna seg at det ikke er akseptabelt å stjele.

Det er mange grunner til å ikke tolerere at barn stjeler. En av dem er at det kan gi barnet dårlig rykte og færre venner. Å stjele kan også utarte fordi det er så belønnende i seg selv. Har barnet tatt en sjokolade i butikken eller en tier fra mors lommebok uten å bli tatt, vil han kanskje forsøke seg på en større gevinst neste gang.

Stjeling er det vi kaller skjult atferd. Den foregår uten at andre ser det. Nettopp fordi atferden er skjult kan det være vanskelig å vite om et barn virkelig stjeler. Skal vi tro på barnet som nekter, eller på læreren som sier at barnet ditt mistenkes for å ha tatt penger på skolen?  Hvis vi savner penger på kommoden hjemme, er vi da sikre på at pengene er stjålet, og vet vi hvem som har tatt dem? 

For å forebygge at barn stjeler, må vi først bestemme hva det vil si å stjele. Jeg definerer å stjele som: å ta noe som ikke tilhører deg. Hvis vi godtar denne definisjonen, vil det være tyveri når barnet ditt ikke leverer tilbake lånte ting, tar en leke fra noen, eller tar godteri i butikken uten å betale. Dette kan virke strengt, men hensikten er å ha tydelige regler som ikke lar seg diskutere. Vær ekstra oppmerksom hvis du stadig savner penger fra lommeboken din, barnet ditt kommer hjem med ting som ikke tilhører henne, eller tar ting hjemme uten å be om lov.

Jeg spurte en gang noen ungdommer på et kollektiv om det var å stjele hvis de fant en hundrelapp i sofaen og beholdt den. NEI! svarte de, det var eieren som hadde ansvar for å passe på pengene sine. Det var finders keeper. Jeg spurte de samme ungdommene om det var OK om jeg beholdt en hundrelapp som jeg fant i samme sofaen, hvis det var en av dem som hadde mistet den. Da fikk pipa en annen låt. Når de ble satt i offerrollen, var ikke deres definisjon av å stjele helt grei allikevel. Jeg burde ha spurt om noen hadde mistet penger, og forsøk å levere dem tilbake til eieren.

Det er ulike årsaker til at barn stjeler. Gevinsten av å stjele er å oppnå et gode. Noen barn stjeler fordi de opplever at det er den eneste måten de kan få det de vil på. For andre kan det å stjele være en måte å få oppmerksomhet på, eller for å oppleve spenning. Har man først tatt steget og stjålet noe, er det lettere å gjøre det igjen.

Ha nulltoleranse for stjeling. Når du vet at barnet har stjålet noe, er det lurt å fortelle barnet at du vet at gjenstanden barnet har, er stjålet. Spør hvor det er tatt og hjelp barnet med å få levert gjenstanden tilbake. Ting som er ødelagt eller brukt opp bør erstattes. Barnet kan godt si unnskyld når tingen blir levert tilbake.

Å stjele bør medføre en konsekvens i tillegg til å levere den stjålne gjenstanden tilbake. Du kan for eksempel gi barnet ditt en oppgave som å rydde eller støvsuge et rom som en konsekvens. På denne måten får barnet en mulighet til å gjøre opp for seg. Hvis barnet har stjålet penger og brukt dem opp, kan han gjøre oppgaver tilsvarende den verdien som er stjålet. Du kan da regne verdien om til arbeidstimer. Her må du ta hensyn til barnets alder. Husk at slike konsekvenser skal være rettferdige og små. Her er det ikke snakk om straffearbeid over flere uker, men oppgaver som krever at barnet må yte litt. Barn mister ikke arbeidslyst av å måtte gjøre opp for seg på denne måten. De forstår at de har gjort noe galt, og en jobb for å gjøre opp for seg er mye mer behagelig enn kjeft, skyldfølelse og husarrest. Unngå å gi barnet ditt unødvendig skyldfølelse for å stjele.

Av og til har vi mistanke om at barnet har stjålet, uten å vite det med sikkerhet. Dette er vanskelig for foreldre. Mitt råd da er å ikke leke politi, og gjennom kryssforhør forsøke å tvinge en tilståelse ut av barnet. Fortell barnet ditt om hva du mistenker og be om hans forklaring. Understrek at å stjele ikke blir akseptert. La det være med det. Ikke gi barnet negativ konsekvens når du ikke har bevis. Hvis du finner ting barnet ditt ikke kan redegjøre for, kan du be ham levere dem tilbake til eieren eller vise deg hvor han har fått tak i tingene.

Du kan forebygge stjeling ved å rose barnet ditt for at han spør om å få låne eller bruke noe som tilhører andre i familien i stedet for å bare forsyne seg. Det er også en god ide å gi barnet tilstrekkelig med lommepenger og muligheten til å tjene ekstra. Vær klar over hva som kan friste barn, for eksempel penger som ligger tilgjengelig, lommebok på kommoden, og butikktur uten tilsyn av voksne. Vurder hvordan du kan gjøre fristelsene mindre. Og, vær et godt forbilde.