Læringsstrategier

Pisa undersøkelsen (2000) hevdet at norske skoleelever skåret lavt på læringsstrategier. Elever med godt utviklede læringsstrategier har høy grad av skolefaglig mestring (Pisa, Criss). Læringsstrategiene er tenkt bygd på hverandre år for år, slik at elevene ved utgangen av barnetrinnet har en rekke innøvde strategier å velge fra når de starter ungdomskolen.

Noe av kjernen i "Lære å lære" er at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære.   Kan du ikke uttrykke hva du har lært, så har du heller ikke lært det! På  Krøderen skole ønsker vi at læringsstrategier skal være en del av arbeidet i hverdagen i de fleste fag.  Strategiene bør bli integrert i årsplanene, og ligge i bunnen for  arbeidet ved skolen. Vi ønsker at elevene skal beherske  læringsstrategiene i første rekke, deretter vil kunnskapen tilegnes  ”på kjøpet”. Ikke motsatt! Læreren  bør minne elevene om læringsstrategiene hver gang de skal lære  nytt stoff og for eksempel spørre hvilken læringsstrategi de har  tenkt å bruke. Målet er at læringsstrategiene blir en integrert  del av elevenes tenkemåte, slik at de nærmest ubevisst velger en  passende strategi for et gitt lærestoff.

Under følger en oppsummering av de ulike læringsstrategiene, og på hvilket trinn vi starter arbeidet med dem:

1.trinn: Tegnekart  (tankekart)

2.trinn: Tankekart

3.trinn: Tokolonne

4.trinn: BISON-  overblikk

5.trinn: VØL,  nøkkelord

6.trinn: Læresamtalen,  sammendrag

7.trinn: SAM-  diagram (Venn-diagram)  samt bygge ut de strategiene som allerede er innlært, velge  strategier.

Ungdomstrinnet:

Strukturert  tankekart

Styrkenotat

Ordkunnskap