Mallalasse`s Honey har fått 5 nydelige valper 
12/6 - 2010
3 tisper og 2 hanner
En tilfreds Honey med sine små et par timer etter fødselen:-
Spise og sove = Viktigst av alt en stund fremover nå!
PS: Klikke på bildene mine. Hilsen Honey :-)
Takk for nå!
13/8-2010:
Kjære alle valpene i I-kullet, og til de nye valpeeierne!
Da har dere alle sammen kommet til deres nye hjem, og dere har det sikkert som "plomma i egget" alle sammen: All oppmerksomhet er rettet mot nettopp hver og en av dere, og de nye familiene deres gjør alt som er mulig for at dere skal få det så gildt som bare mulig!
Det er en fornøyelse hver gang å overlevere en valp til sin nye familie
(selv om avskjeder jo også er litt trist...) Å se hvor store forventninger alle valpekjøperne har til denne nye valpen. Når det er sagt vet vi at dere har en stri tørn foran dere med å forme denne lille skapningen til akkurat den hunden dere vil ha. Det å ha valp i huset gir masse glede, men også mye arbeid og noe frustrasjoner. 
Så til de fem gode klumpene som nå har reist ut av redet: Vi syntes ikke det er lenge siden dere så dagens lys. 9 uker går utrolig fort. Vi vil takke dere for all varme og glede dere har gitt oss. Og til Honey-"pony": Du har vært en fantastisk god mor. Det er lov å bli litt lei etter 7 uker. Da er det etter naturens lover helt korrekt av deg å si at "nå må dere begynne å stå litt på egne bein". Takk for at du viste oss din tilitt; vi hadde det gildt sammen disse ukene! Du vet "borte bra men hjemme best"; det var sikkert deilig å komme hjem til "Arja", Sidsel & Rolf igjen.
Da gjenstår det bare og ønske alle fem med nye familier lykke til, og husk vi er alltid tilgjengelig for spørsmål. Eller bare rett og slett høre hvordan det går med dere. Vi blir sååååååååå glad for noen bilder i ny og ne.
Helt til slutt:" Ha'de"-bildene med mor og valpene er nå lagt ut under "Tidligere kull. J- Kullet". Denne siden blir etterhvert lagt samme sted, under der igjen, og blir kalt "De første 8 ukene på kennelen".
Mange gode tanker til dere alle fra oss på kennel Fjelldronningen!
7/8-2010:
Da er tiden inne til snart å ta farvel !
Her har det skjedd saker og ting den siste uken. Vi begynte med noe som de kaller "ha'det"-bilder. Det skal vi love dere kan ta litt tid.
Da ble vi tatt ut sammen med mamma Honey en etter en. Vi måtte sitte pent og mamman vår måtte sitte pent, og helst skal vi se på fotografen samtidig. Ikke lett det der gitt. Men menneskene her ble fornøyde. Og vi fikk masssse godbiter he ,he. Disse bildene blir ikke lagt ut før vi har reist hver til vårt alle. Og for å si det slik: Det har vi nesten alle man gjort nå. Den som er igjen på "Fjelldronningen" er meg Lassie. Så da er jeg både littt glad og litt lei meg. Til nå savner jeg dere andre så enormt mye. Men samtidig så får jeg ha alle på kennelen helt for meg selv, både tobeinte og firebeinte. Det er det man kaller "blandede følelser" tror jeg. Og jeg vet at om bare 4 dager så er det noen som skal hente meg også. Så inntil videre tror jeg at jeg vil nyte de siste dagene her alene Siden de andre har reist så kan jeg jo fortelle om vårt møte med dyrlegen. Først måtte vi alle inn i bilen. Heldige Åtto fikk sitte foran hos matmor. Vi andre måtte sitte bak, men ikke for det: vi hadde det kjempegøy der bak. Bjeffet og lekteslåss , heldigvis for de som satt foran varte turen bare i ca 10 minutter; det bråkte fælt baki hos oss:-) Da var det inn til denne dyrlegen. Han var kul han. Han hadde på seg en kittel med masse forskjellige dyr på. På hodet sitt hadde han en svær lykt, Og vi var flinke, og sto pent på bordet hans, ble grundig undersøkt over det hele. Og jippi: vi var friske alle sammen. Det eneste som var ørlite ekkelt var disse stikka vi fikk i nakken, men med noen godbiter foran oss var det glemt veldig fort. Turen hjem fra dyrlegen forholdt seg temmelig rolig, og når vi endlig var hjemme så fikk vi mat og sluknet som noen "slakt" 
Dagene etter dette har da gått i et enda kjør. Her skal nemmelig hver enkelt av dem som reiser leveres nybadet og fønet, Ikke mat de siste 4 timer før man skal på tur. Permen vi skal ha med oss må gjøres klar , Her må alt være riktig. Med navner og andre ting. Og matmor er matfar evig takknemmelig for at han er god på å holde orden på alt dette med papirer
. Så i skrivende stund er det bare meg Lassi som ikke er badet. Men jeg lukter da ikke så værst. Fullt "klappbar". Jeg gleder meg til det blir min tur. Så vil jeg sende en ørliten hilsen til dere som har reist herfra: Lykke til; jeg vil altid huske dere for all den moro og varme som vi har hatt sammen. Og til Menneskene mine som skal hente meg på onsdag: Jeg gleder meg kjempemasse til å treffe dere. Og det blir sikkert gildt å bo hos dere i Rosendal! Så vil matmor avslutte det hele her med noen ord neste helg. Ha det bra, alle som har fulgt oss her på nettet fram til nå:-)
Med påholden pote fra Lassie (som liker godt å spille fotball)
1/8-2010:
Hei og hå!
Nå er det jammen meg lenge siden dere har hørt noe fra oss. Vi har ikke gått i "dvale". Det er bare det at her skjer så mye spennende, at matmor som skal hjelpe oss ikke har hatt tid til å berette om hvordan vi har det. Dere skjønner det at med to kull med valper i heimen så er det full fres fra tidlig morgen til sen kveld.
For dere som lurer så er vi still "going strong". Vi er blitt noen ordentlige "rakker-unger".... De sier her i heimen at de får seg mang en god latter hver eneste dag. Vi gjør vistsnok mye rart for tiden. En av favoritt sporten nå om dagen er å tømme vann fatet for vann. Vi drikker det ikke, vi graver det heller ut av fatet med labbene våre. For de som ikke har prøvd dette : det er "hysteriskt morsomt". Vi graver og bjefffer av hjertens lyst på èn gang. Det blir på en måte en slags konkurranse på hvem som er best til å grave vann. He , he. Og hvem som er best er til nå ingen tvil om: Åtto tar kaka hver gang, Balder henger godt med, Lassie danser rundt i ring, og er noe med, Ikita er med på starten ,men gir seg etter en stund og til slutt Sindi den fornuftigste av oss alle sier at dette ikke er så smart, hun ser på og er litt med i bjeffe-koret. Leken er på en måte over fra i dag for nå har matmor satt inn en stor rød balje med vann til oss. En av oss - uten å nevne navn - prøvde på den samme leken der, Med det resultat at vips så var hele valpen oppe i balja. For å si det slik det skjønte vi andre at var både vått ,og kansje litt kalt. Så den leken er forbi inn til videre da:-) Vått ja! Tenk i går var vi i noe de kaller Dusjen. Deeeeeeeeeet var våt det, men du aller verden så deilig. Først en varm dusj, så tørking med frote hånkler og til slutt føning med hår føner. Reine spaen spør du oss. Og en annen ting vi luktet så godt etter på . Sitron . Da ble vi trøtte da. Vi sov helt til kl 9 i dag. Men da skrek det slik i våre mager at da måtte vi bare si i fra at nå var vi sultene. Det er matmor som står for maten nå om dagen. Mamma Honey har sluttet å gi oss melk. Dere skjønner at vi ble rent for grådige, så hun orket ikke dette noe mer. Men så klart steller hun med oss som hun har gjort hele tiden. Bare det at vi ikke får lov å prøve oss på å ta noe mere melk. Da knurrer hun til oss, og det skjønner vi jo at betyr nei, nei dette får der ikke lov til.
Vi er ute hver dag nå i flere timer, og vi har en favoritt Tante det er Ofelia. Hun kan leke hun. Også er hun så tålmodig med oss. Vi er kjempe glad i deg "tante"Ofelia. Som der skjønner så har vi det som plommen i egget her på Kennellen. Men det er et lite men. For nå vet vi via vår matmor og matfar at nå er det for enkelte av oss kun dager igjenn til vi skal forlate den trygge gode heimen vår. Det høres lit skummelt ut. Vi velger å stole på menneskene her som sier at dere kommer til å få det kjempe godt dit dere skal reise. Det er lett for dem å si det, men alle er vel lit skeptiske til det ukjente???
Vel vi velger å tro på dem, en ting som er helt sikkert er at det skal fremdeles skje mye artig her før vi reiser. Som for eks å reise til noe de kaller dyrlege det høres jo artig ut. Bare det å ut på tur må jo bli spennende. Så skal vi bades før vi skal flytte. Bade èn gang til . Vi må det for vi er jo så aktive og blir kjempeskinte av alt det rare vi skal småke på, grave, i, utforske etc etc.. Dere skjønner vi er ikke "innehunder" nå mer; nå er vi ekte små finske lapphunder.
Da ble dette den nest siste rapporten her ifra oss. Det kommer en til kommende uke.
Til det må dere ha det så bra!
Med
"påholdne poter" fra
Honey barna. Bilder følger:
Åtto:
Balder:
Sindi:
Lassie:
Ikita:
Ute med "Tante" Ofelia:
17/7-2010:
Hei se på oss da!
Idag er vi blitt fem uker gamle, og du allverden så mye som har skjedd på disse fem ukene. Fra bare å spise og sove, til å danse rundt som noen små "kalver". Akkurat nå er livet deilig å leve; ingen ting vi må. Alt blir liksom servert på et fat. Men vi har hørt av de andre hundene her på kennelen at slik er det ikke for bestandig. Det er visstnok noe som heter en "lydig hund". - Hva nå det er????? Vi ser jo at de voksne hundene gjør som menneskene sier.(Kanskje dèt er å være lydig?)
Ukens største begivenhet her i huset skjedde natt til mandag. Vi hadde akkurat lagt oss til å sove, det var helt stille i huset som det pleier om natten. Da var det at menneskene her begynte å stå opp igjen. De slo på lyset, laget kaffe og snakket om hvor mange valper som var kommet. Det visste de vel? vi har jo vært her en stund da. Vi skjønte etterhvert at det ikke var oss det var snakk om. Det var "Tante" Asca sine valper de snakket om. Og hvis vi anstrengte oss på det beste: Da kunne vi høre såvidt at de pep sån som oss. Dere skjønner: De bor oppe i annen etasje, mens vi bor i første. Det var en rar natt, og vi sov stort sett hele tiden. Matmor og matfar syntes med ett at vi var så kjempestore i forhold til de små til "Tante Asca". Det de nesten hadde glemt var at vi var like små bare fire uker tidligere. Vi lurer feælt på hvor tid vi kan få leke med dem? Matmor sier de er alt for små til å leke med. Noe vi syntes er dumt. Det hadde jo vært gøy å være 12 i steden for 5. Men vi fem som er i I- kullet leker av hjertens lyst flere ganger om dagen. Både ute og inne. Det er for tiden aller best å leke ute. Så vi håper på fint vær noen uker fremover slik at vi kan være masse ute sammen med mamman vår og de andre hundene på kennelen.
Og siden vi nå er så aktive så har vi også denne uken flyttet ut av valpekassen. Vi har nå stor plass å boltre oss på inne. Har også fått et tøybur til å sove i. Mamma Honey fant fort ut at det buret også egnet seg bra til "amme-hus". Så når hun skal gi oss mat nå går hun inn der. Og vi kommer stormende etter. Dere skjønner at nå står vi på alle fire, når vi får melk av mamman vår
. Da ønsker vi dere en riktig god helg!
Bamseklem fra alle fem Honey-valpene.
Ute med Bestefar Indy:
"Er dere klare snart??"
'
Først litt mat, og så en hvil:
Nei nå blir jeg trøtt av å vente! :
Da er vi i farta:-)
Så er det tid for inn og hvile seg litt........
10/7-2010:
Hei på dere!
Så har vi nådd 4 ukers alder, og nå begynner vi å bli noen store sjarmtroll, alle sammen (sier far & mor)
Dagene her på kennelen har vært fylt av mange spennende besøk. Enkelte av oss har til og med hilst på dem som vi skal bo hos når vi blir 8 uker gamle, og da skal reise fra Sandefjord.
Nå får vi "skikkelig hundemat" to ganger om dagen noen dager (knuste valpeperler med litt vann over:-), og vi får mat fra mamma'n vår veldig ofte. Heldige oss som har en snill mamme som liker å gi oss melk! I dag har vi vært ute på terrassen i flere timer. Det var både varmt og spennende. Mange rare lyder ute på en fin sommerdag gitt! Det som vi hørte mest av var fuglekvitter. Det bor så enormt mye fugler her hos oss. Matmor sier det er fordi matfar har matet fuglene med brød og annet snadder gjennom vinteren og i hele sommer. Så her er mange småfugler med rede og unger. Det kan være litt skummelt for oss. For det hender hønsehauken er en tur innom tomten for å se etter småfugl. Og en slik stor fugl må vi også passe oss for. Derfor er vi aldri ute alene. Her er både mamman vår og bestefar Indy med på og passer oss. Det hender også at Tante Ofelia og tante Asca er med. Visste dere det forresten at Tante Asca skal ha barn om bare noen dager??? Hun er så stor i magen sin nå at hun ikke kan passe oss mer, sier matmor. Hun bare slikker litt på oss en gang i blant, og forteller oss med øynene at hun syns vi er noen fine småtasser:-)
Det skjer i grunnen noe nytt her i huset for oss hver dag. Nye lyder og lukter. I dag fikk vi lov å være på kjøkkenet, og dèt var spennende! Men da ble det en røykfull lukt etterhvert som kom i våre neser; en røyklukt blandet med duft av deilige koteletter & hvitløk.... Etter en stund kom matmor springende inn fra terrassen, og heiv seg over noe som sto på komfyren. Det røyk godt gitt! Kotelettene var kullsvarte på den ene siden, men matfar sa: "De sklir nok ned!" -Tror vi må skylle på varmen. Matmor blir litt distre i slik en varme kan dere vite; hun hadde glemt å slå av komfyrplata med steikepanna. He He!!
Da får vi slutte for denne gang. Vi har tatt nye bilder i dag. Så nå kommer de med navnene våre. Disse navnene skal vi nemmelig kunne når vi reiser fra Sandefjord til våre nye familier.. Kjekt!
Med påholdne poter,
fra alle fem Honeybarna
Og her er dagens bilder:
Ilo (Balder) :
Ivanhoe (Åtto) :
Isabella ( Sindy) :
Ikita :
Irina ( Lassie ) :
Ute med barna mine!
Alle syntes det var varmt......
2/7-2010:
Hei igjen !
Da er vi blitt 3 uker gamle om noen timer. Og: nå begynner vi å bli store. For hver dag som går så leker vi mer og mer med hverandre Vi får stadig besøk av nye mennesker. Noe som matmor og matfar syntes er kjempe trivelig. De sier at vi blir så trygge, når vi stadig må hilse på nye mennesker. Det er jo litt morsomt for oss også da. Alle menneskene-besøkene smaker og lukter forskjellig. Og det er helt perfekt å få smake & bite på besøkende,f or nå så har vi begynt å få noe som heter "tenner". De kaller det til og med melketenner. Disse skal vi vistnok miste om noen mnd. ..:-)
Dagen i dag har vært spennende: Det begynte i dag morges. Vi fikk prøvesmake på noe som de kaller hundemat. For å si det rett ut det var helt himmelsk i motsetning til markkur som ikke smakte noe særlig godt. Men frmemdeles så er det mamma Honey`s melk som er aller best. Og vi er så heldige at den melken skal vi få helt til vi skal flytte til nye hjem.
Vi har hatt besøk i dag både av en hundevennine av matmor, og av noen som skal ha en av oss tispene. De siste kom fra Lillesand. Dere kan tro de gleder seg til å reise hjem med en av oss små teddybjørner om noen uker
Så har vi vært ute for første gang i dag. Det var kjempe deilig å få gå på mykt gress en liten stund, og selvfølgelig måtte de ta bilde av oss en etter en. De sa vi var så søte i dette gode myke gresset. Normalt så pleier ikke så små som oss å være ute før vi er ca 4 uker. Men ingen regel uten untakk. Dere skjønner at her hvor vi bor har det vært kjempe varmt i dag
Så det var bare deilig for oss å være ute.
Som vanlig legger vi ut noen bilder av oss. Først et og et,så noen besøk bilder.
Ha en riktig god helg til dere alle.
Med påholdene poter fra alle fem Honey valpene.
Hanne 1:
Hanne 2:
Tispe 1:
Tispe 2
Tispe 3
Besøk i valpekassen:
Hvem av disse fine guttene skal bli vår mon tro?
Å så deilige dere er.............
Kose stund i valpekassen!
26/6-2010:
Hei ! Jeg ser dere nok!
Jepp - da er vi blitt 14 dager gamle,o g du aller verden hvor mye som har skjedd på 14 dager. Nå ser vi alle som kommer til oss fremover nå:-) Ganske fint å både se, høre og lukte dere, alle sammen! Det eneste som står igjen nå er å lære seg til å gå /springe rundt i valpekassen. Matmor her i huset sier at det er helt greit at vi ikke er helt der ennå; - skulle "bare mangle, hm"! Hun syntes nemlig at tiden med oss går så alt for fort. Eller gjør den det da???
For dere som skal overta oss valpene om ca.6 uker går nok tiden alldeles for sent..
Vi må stadig lære noe "menneske-ting", som å klippe klør/negler. Dere kan tro at det var litt rart. Der ligger vi gode og mette, og holder nesten på å sovne: Så kommer hun som kaller seg matmor med en ekkel mentall ting og begynner å klippe på klør/neglene våre. Hun sa at dette måtte vi venne oss til: For det er ingen hund som kan la klør/negl vokse og vokse. Dette er visst en del av det å være hund..... Hm.
I dag har vi hatt besøk av noen som hadde kjørt fryktelig langt, enda de ikke skulle ha en av oss. Helt fra Sandnes til Sandefjord, + tilbake. Må jo væe nærmere 90 mil..! De venter på at tante Asca skal få sine små. De syntes vi var så fine. Det er kanskje litt kjedelig med oss enda. Full fart blir det den dagen vi kan både gå og springe. He he.
Når disse besøkende hadde reist: Da fikk vi noe ekle greier i munnen vår. De kalte det markkur. Vi har vel ikke det vi??? Jo det har vi nok: Alle slike som oss valper altså er født med mark! Derfor må både vi og mamman vår få dette ekle greiene i munnen, for å bli kvitt marken. , så vi svelget det med varm morsmelk. Lurt!
Ellers har vi hatt besøk av dem som har Honey til daglig: Sidsel og Rolf. De var stolte besteforeldre de også, akkurat som Sissel & Per.
Vel, dette var litt om livet vårt for tiden. Selvfølgelig følger det noen bilder med denne gang også. Ha det godt til neste innlegg fra oss.
Med påholdne poter fra alle oss fem Honey-valpene!
Stolte "besteforeldere" Sidsel og Rolf
"Tante Ofelia" på besøk . Hun er så glad i oss :-)
To gode venner, som nå har begynt å leke litt med hverandre.
Noen velger å sove, mens de andre er våkne.
Og noen vil være med ut i solen.
20/6-2010:
Hei på dere!
Så er tiden kommet til å få presentere mine fem små, en og en. I dag har de vært ute i stuen for å bli fotografert. Matmor syntes jeg var ordentlig flink. Jeg peip ikke etter barna mine en eneste gang. Det er fordi jeg er så trygg på alt rundt meg. Ingen ting er farlig. Det jeg aller helst har lyst til når barna mine er gode og mette og sover, er å være ute i hundgården sammen med de andre. Det er bare det at det får jeg ikke lov til. Matmor sier at såret mitt etter keisersnittet må gro ferdig først. Hun er redd for at litt voldsom lek kan gjøre så såret går opp. Og når dette såret har grodd (noe det er i ferd med å gjøre for det klør innimellom), da sier matmor at jeg får fullt opp med å passe mine små. Dere skjønner at det er visstnok bare snakk om noen dager før de åpner øynene sine, og da blir det liv i leieren her:-) Jeg tror jeg gleder meg litt til det. Det er jo da jeg skal begynne å oppdra dem på ordentlig. Jeg skal også få litt tante-/bestefarhjelp av de andre hundene i heimen.
Barna mine er så sunne og friske som det går an. De veier nå fra 600g til 710g; når de ble født veide de fra 240g til 320g. Som dere skjønner så har jeg god og feit melk til mine små. Vel, dette var en liten tilstandsrapport fra meg til dere. Da gjenstår det bare for meg å si: Se på de vakkre barna mine en etter en nedenfor her!
Med påholden pot fra Honey
Hanne 1:
Hanne 2:
Tispe 1:
Tispe 2:
Tispe 3:
15/6-2010:
Da har det gått 3 døgn siden vi kom til verden, Vi vokser noe veder- styggelig fort. Matmor sier at vi er noen gode klumper. Det er fordi mor Honey har så mye melk til oss. Tenke seg til at bare vi knyr det minste så kommer hun med "matfatet" til oss med en gang. Og det smaker helt fortreffelig hver eneste gang. Mon tro om det er slik hele livet ut??? Det er noen som har visket oss i øret at det er det visstnok ikke. Vår gode bestepappa Indy kom nemlig på besøk til oss i valpekassen i dag. Han var mektig stolt av oss, og han kunnne allerede nå fortelle oss noen bitte få hundeeventyr . Det var spennende å høre på, -så spennende at vi sovnet en liten lur. Men vi forsto jo at det å være hund ikke bare er å sove og spise. Mamma'n vår syntes det var koselig med besøk av pappan sin, men hun løftet labben sin, og sa "Pappa, nå må du huske att disse er veldig små, så tråkk varsomt." Og det gjorde han. Vi syntes det kilte i øret vårt når han snuste på oss.:-) Det var til nå den mest spennende dagen i vårt liv. Nå er det snart natta, og da skal visst sånne små som oss sove. God natt! Og kos dere med bildene fra i dag.
Med påholdende poter fra
Honey og alle valpene.
ÅÅÅÅ jeg gleder meg til å hilse på !
Se sååååååå fine barnebarn jeg har:-) Jeg må smile av en slik Bestefar.
Her må jeg trå varsomt, ja! Hm - Tenk at også jeg har vært så liten....
Vi sovnet under besøket til bestefar.
Det kiler i øret:-)
Takk for besøket da, pappa!
